Linn er nesten like lav som meg. Og enda tynnere. Man kan lyse med en lommelykt gjennom magen hennes. Huden hennes er så hvit at blodårene på hendene ser ut som blå tusjstreker. Det er ganske stilig.

Ingen har noensinne spurt verken Trude eller Linn om sjans. Ikke på kødd engang. Selvfølgelig kommer de til å si ja.

– Det står veldig mye om puling i aviser og blader, sier Terje. – Kanskje de tror det er helt normalt?

– Litt må man ofre for å få seg dame.

Terje stirrer forskrekka på meg.

– Jeg tulla, sier jeg. – Vi slipper nok unna med en nuss i ny og ne.

Terje puster letta ut.

Og så ringer det inn. Det er nå det skal skje. En vill og heftig ungdomstid skal begynne.

© Endre Lund Eriksen og Aschehoug forlag 2006